Strandaspelet og Birgitte Kirstine

Jeg skulle gjerne vite om det stemmer at Strandaspelets (http://www.strandaspelet.no/content.php?ID=2) hovedperson og heltinne er bygget på Birgitte Kirstine Torgersdatter på Lauland (nr 15 og nr 17). Jeg har absolutt hørt dette, men synes at det da er merkelig at man ikke har lekt seg noe mer med hennes faktiske liv, som var dramatisk nok i seg selv. Hun var særdeles "godt gift" i to omganger, men med to "uekte" sønner i de sju årene mellom de to ekteskapene. Disse to klarte seg uvanlig godt og var begge ordførere i Sokndal.

Min teori om hvordan dette kunne "gå an", er at alle i lokalsamfunnet visste at hennes andre ektemann (Hans Kristian Fredriksen fra Farsund) var den egentlige faren til disse to, og at han kan ha vært bundet i sitt første ekteskap (med de 16 år eldre Trine Petersdatter). Se FT 1801: http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f11041&gardpostnr=278&personpostnr=3495&merk=3495#ovre. Jeg har ikke funnet ut hvor og når Trine Petersdatter døde.

Det hadde vært spennende å høre om andre vet noe mer om dette!

Jeg forøvrig gjerne anbefale det flotte Strandaspelet, uansett historisk "hold". I år spilles det helt i begynnelsen av august.

Hilsen Agnete

Selv om mye av Strandaspelet er fri diktning ligger det en spire av sannhet i skuespillet. Historien som vel er bakgrunnen for Strandaspelet er omtalt i en artikkel av Sokndalslensmannen Johan Widing Heiberg Landmark i Stavanger Turistforenings årbok for 1929 og er gjengitt av Amund Jacobsen i boken Sokndal gjennom 150 år - med tilbakeblikk på tidligere tider:

Sokndølene hadde både på Stranden og i Rekefjord oppført batterier, og på gården Havne ved Rekefjords innløp finnes ennu en skanse og en kanon. Fra den tid går følgende historie igjen: En dag blev det meldt i Rekefjord fra kystvakten at en engelsk fregatt stod innover for fulle seil. Mannfolkene fra Rekefjord drog straks utover til de tre kanoner som lå ved innløpet til fjorden. Men de var ikke særlig skikket til å ta kampen op med en engelsk fregatt. Alle yngre menn var jo utkommandert til hær og flåte, så det var vesentlig gamle kaller som skulde forsvare landet. Og våbnene deres var også så som så; økser, spyd og ljåer var det de skulde ta mot velbevebnede orlogsgaster med. Da kom det undsetning. En stor flokk kom marsjerende i uren utover til Skansen. Det var kvinnene i Rekefjord, samlet og anført av madam Berthine Christine Watland, senere gift med Fredrichsen. De blev stillet på geled på baksiden av kanonvollen, og marsjerte så op foran kanonene og ned igjen, så det gikk i en sammenhengende ring. Alle hadde de mannsklær, og for engelskmennene måtte det se ut som det var en anselig flokk som skulde ta mot dem. Men det så ut som om engelskmennene ikke ville la sig skremme. En stor båt blev firt ned fra man-of-war'en, og vel bemannet rodde den innover. Imidlertid var alt gjort klart for å gi fienden så varm mottagelse som mulig. Den første kanonen blev fyrt av, men kulen traff ikke. Med den annen var de heldigere. Den knuste alle årene på den ene siden av båten. I den forvirring som da opstod i båten, blev den siste kanon fyrt av. Det skuddet gjorde også god virkning - rormannen blev drept. Da snudde båten utover mot fregatten hurtigst mulig. Fregatten avfyrte nogen salver, og i fjellet like vest for Stranden er der ennu et merke efter en av kulene. Men landgangen var heldigvis blitt forhindret.